Hva er det som gjør at Norge fostrer den ene verdensstjernen etter den andre på herresiden, men sliter med å gjøre det samme blant kvinner i norsk toppidrett?
Norge har gjennom de siste 20 årene vært gjennom en gullalder for norsk kvinnelangrenn. Det startet med Marit Bjørgen, deretter kom Astrid Urhenholdt Jacobsen, Therese Johaug, Heidi Weng, Maiken Caspersen Falla og Ingvild Flugstad Østberg, bare for å nevne noen. Medaljene har rullet inn og bekymringer om en dårligere rekruttering har blitt lagt til side – fram til nå.
Med Therese Johaug sin avskjed fra langrennssporten, samtidig som at både Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg har hatt sine utfordringer, gjør at vi har fått generasjonskiftet rett i fleisen.
Situasjonen vi nå befinner oss i har ikke vært helt uventet. I flere år har det blitt advart om at talentene ikke kommer like raskt og ofte som for 10 år siden. Men verken langrennssporten, eller resten av idretts-Norge, har maktet å snu trenden. Situasjonen for kvinnene står i skarp kontrast til herrene. Der har nivået holdt seg på et høyt nivå selv etter at løpere som Petter Northug og Martin Johnsrud Sundby har gitt seg.
Også i andre idretter er mønsteret det samme. Karsten Warholm, Jakob Ingebrigtsen, Casper Ruud, Kristian Blummenfelt, Viktor Hovland og Erling Braut Haaland er bare noen av våre store internasjonale stjerner på herresiden. For kvinnene er det ikke mange med samme stjernestatus.
I sommer OL i Tokyo ble sju av åtte medaljer vunnet av menn. I vinter OL i Beijing var Marte Olsbu Røiseland og Therese Johaug de to eneste individuelle kvinnelige gullvinnerne.
For å finne svar på situasjonen som har oppstått satte Langrennskomiteen i Norges Skiforbund tidligere i år ned et utvalg for å se på positive og negative trender i norsk damelangrenn og paralangrenn.
Utvalget har bestått av følgende personer:
- Øyvind Sandbakk (NTNU-professor, jobbet på Olympiatoppen i en årrekke og sjef for Senter for toppidrettsforskning)
- Guro Strøm Solli (tidl. skiløper, professor ved NTNU, har forsket på Marit Bjørgens trening)
- Berit Mogstad (aktiv skiløper og medlem av langrennskomiteen)
- Therese Johaug (tidligere langrennsløper)
- Bente Skari (tidligere langrennsløper)
- Frank Heggebø/Liv Hemmestad (fagkonsulenter ved Olympiatoppen innen idrettscoaching)
- Sindre Bergan (sportsdirektør Norges Toppidrettsgymnas)
- Thomas Losnegård (fagansvarlig utholdenhet ved Olympiatoppen)
- Espen Bjervig (langrennssjef Norges Skiforbund)
Under langrennskomiteens høstmøte på Helsfyr i Oslo i slutten av forrige uke ble funnene i rapporten presentert.
– Jeg håper norsk langrenn kan gå i front for utviklingen, vi har ikke vært verst i klassen, men jeg håper vi kan gå foran. Norsk toppidrett er elendig på kvinnesiden, er den harde dommen fra utvalgets leder, NTNU-professor og tidligere langrennsløper, Øyvind Sandbakk i følge VG.
Rapporten som er på ca 30 sider gir anbefalinger rundt både treningsarbeid, tilpasning av studier, jobb, økonomi, helseutfordringer og lagbygging.
Hovedanbefalingene i rapporten er disse:
• ansettelse av en fagsjef/sportssjef med helhetsansvaret for faglig og organisatorisk
utvikling av landslagene, treningsfilosofi og kompetanseflyt i norsk langrenn.
• videreutvikling av landslagsmodellen gjennom tettere oppfølging av utøvere i
regionale treningsfellesskaper og flere møteplasser for faglig samhandling.
• å utvikle en strategi for økt mangfold av kjønn, lokalisering og kompetanseprofiler i
framtidens trener- og lederteam.
• å utvikle en helhetlig og langsiktig plan for forebyggende helsearbeid på ulike
utviklingstrinn.