Verdenscup alpint Kvitfjell 2024 program og resultater

Kvitfjell er navnet på den lyse fjelltoppen som ligger omtrent 600 m nordvest for utforstarten på toppen av løypa. Denne toppen inneholder kvartsitt, som gir toppen den markante hvite fargen. Høyde over havet er 1044 m.

Dette er starten på utforløypa for menn. Starthuset ligger 1020 m.o.h. Fjellformasjonen foran starten har form som en knivsegg

Strekningen fra starten ned til den første høyresvingen kalles Gaupereksla. Navnet antyder at det hender at ville dyr krysser løypa.

Under opparbeidelsen av løypa var orrfugl ved flere anledninger observert i fjellskrenten nær kvinnenes utforstart.

Mer enn noen annen har den tidligere ordføreren i Ringebu, Erik S. Winther, blitt identifisert med Kvitfjell. Høsten 1990 beordret Kulturdepartementet stans av videre utbygging i Kvitfjell. Ordfører Winther og kommunestyret i Ringebu trosset denne beslutningen og gikk i gang med videre avskoging. Riksmedia slo dette stort opp og kalte ordføreren «Hogger’n fra Ringebu». Wintherhogget ble en virkelighet.
Denne delen av løypa er den vanskeligste og mest utfordrende, med en helning på 64%. Starten for Super-G menn ligger i Wintherhogget, 860 m.o.h.

Dette er den eneste delen av løypa der løperne har noen få sekunders hvile. Området ligger mellom de to manndomsprøvene Wintherhogget og Russispranget. Populært blir dette området kalt «Den siste hvile». Området har også navn etter Arild Sletten, som først foreslo Kvitfjell som aktuell for mennenes utfor og som utarbeidet de første planene.

Russispranget er henget like nedenfor Mellomstasjonen. Her kan det måles svev på 70-80 meter. Bernhard Russi har på naturens premisser formet en trasé av verdensformat, og han har motstridende gått med på å la sitt navn bli igjen i løypa.

Hoppet etter flata mellom Russispranget og den krevende siste del av løypa har fått navnet Jansrudhoppet. Olympisk mester og verdensmester Kjetil Jansrud blir på denne måten hedret av oss i Kvitfjell etter at han kjørte sin siste World Cup-utfor i mars 2022 og avsluttet sin aktive karriere.

Området er rikt på elg og annet vilt.

Fra gammelt av har en S-formet sti gått gjennom dette området. Derfor har vi valgt å beholde dette navnet.

Bukkerittet er en puklete skråkjøring som gir løperen følelsen av å ri på en vill bukk, slik Ibsen skildrer det i «Peer Gynt»:
«Utfor breer, skred og lier,
raskt nedover urer grå,
kan en se til begge sider
lukt i vannene, som blunder
svarte, tunge, mer enn tretten-
hundre alen nedenunder. –
Langsmed eggen han og jeg
skar oss gjennom veiret vei.
Aldri red jeg slik en fole!
Midt imot, der vi red fram,
var det som der gnistret sole.
Brune ørnerygge svam
i det vide svimle sluk
midtveis mellom oss og vannene, –
sakket akterut, som fnugg.»

Etter at Peer Gynt har unnsluppet Dovregubben og Trollungene møter han Bøygen:
Peer Gynt: «Atter og fram, det er like langt;-
ut og inn, det er like trangt!
Der er han! Og der!
Og rundt om svingen!
Rett som jeg er ute, står jeg midt i ringen.-
Nevn deg! Lat meg se die! Hva er du for noe?»
Stemmen: «Jeg er Bøygen».

Før OL i 1994 ble det bestemt at et parti i utforløypa (mellom Bøygen og Løftet) skulle få navn etter den som vant utfor for menn. I den tette kampen om gullmedaljen vant Tommy Moe fra USA med 4/100 sekund foran Kjetil André Aamodt. Tommy Moe-kanalen ble derfor navnet på den forannevnte strekningen. Kjøringen gjennom Tommy Moe har etter OL avgjort mange renn.

Beskriver kanten før det stupbratte slutthenget. Løftet er et navn brukt av lokalkjente i generasjoner. Ofte gikk hestevogner med høylass seg fast her.

Dette er et lokalt navn som beskriver landskapsformen. Her får løperne virkelig kjenne på G-kreftene.

Hopp etter overgangen av Vestsidevegen.

Geile er dialekt for en vei med gjerder på begge sider. Mæhlum er navnet på den nærmeste bondegården.

Beskriver kryssing over jernbanelinjen og mot det siste henget før mål.