Program og resultater Fotball VM kvinner 2023

Program, tabeller og resultater for alle kamper i Fotball VM kvinner som arrangeres i Australia og New Zealand 20. juli-20. august 2023.

Fotball VM kvinner 2023

Dato

20. juli – 20. august

Sted

Australia (Sydney, Melbourne, Brisbane, Perth, Adelaide) og New Zeland (Auckland, Wellington, Dunedin, Hamilton)

På TV

NRK og TV3 har rettighetene til mesterskapet.

Fotball på TV

Norges tropp

Toppskorer

Norges kamper

Alle gruppespillskampene går på New Zealand (11 timers tidsforskjell):

Torsdag 20. juli kl 09.00 (norsk tid):
New Zealand – Norge 1-0 på Eden Park i Auckland

Tirsdag 25. juli kl 10.00:
Sveits – Norge 0-0 på Waikato Stadium i Hamilton

Søndag 30. juli kl 09.00 (sendes på TV3):
Norge – Filippinene 6-0 på Eden Park i Auckland

Lørdag 5. august kl 10.00, åttendedelsfinale (sendes på NRK1):
Norge – Japan 1-3 på Wellington Regional Stadium i Wellington, New Zealand

Alle kamper i sluttspillet

Åttendedelsfinaler

LØRDAG 5. AUGUST:

07.00: Sveits – Spania 1-5
10.00: Japan – Norge 3-1

SØNDAG 6. AUGUST:

04.00: Nederland – Sør-Afrika 2-0
11.00: Sverige – USA 0-0, 5-4 etter straffer

MANDAG 7. AUGUST:

09.30:England – Nigeria 0-0, 4-2 etter straffer
12.30: Australia – Danmark 2-0

TIRSDAG 8. AUGUST:

10.00: Colombia – Jamaica 1-0
12.00: Frankrike – Marokko 4-0

Kvartfinaler

FREDAG 11. AUGUST:

03.00: Spania – Nederland 2-1 (etter ekstraomganger)
09.30: Japan – Sverige 1-2

LØRDAG 12. AUGUST:

09.00: Australia – Frankrike 0-0, 7-6 etter straffer
12.30: England – Colombia 2-1

Semifinaler

TIRSDAG 15. AUGUST (TV3):

10.00: Spania – Sverige 2-1

ONSDAG 16. AUGUST (NRK):

12.00: England – Australia 3-1

Finaler

LØRDAG 19. AUGUST (TV3):

10.00: Sverige – Australia 2-0

SØNDAG 20. AUGUST (NRK):

12.00: Spania – England 1-0

Grupper med kampprogram

Hjemmeside

Norges tropp til Fotball VM kvinner

Norske prestasjoner i VM

VM 1991: VM-sølv
VM 1995: VM-gull
VM 1999: 4. plass
VM 2003: Gikk ut i kvartfinalen
VM 2007: 4. plass
VM 2011: Gikk ut i gruppespillet
VM 2015: Gikk ut i 16-delsfinalen
VM 2019: Gikk ut i kvartfinalen

Historie Fotball VM kvinner

VM i fotball for kvinner er en av de seneste tilskuddene til internasjonale fotballturneringer. Da det endelig ble arrangert, hadde allerede EM, Asiamesterskapet og Oseaniamesterskapet for kvinner blitt arrangert. Tidligere på året i 1991 ble også både Sudamericano Femenino og Asiamesterskapet blitt arrangert.

Imidlertid var det gjennomført gjentatte uoffisielle mesterskap og turneringer, fra 1970 til det siste i 1988. Alle var basert på invitasjon, og det var dermed ingen kvalifisering. I de tidligere var det med ikke-FIFA-godkjente land, som Polynesia/Hawaii, og B-lag. I det siste mesterskapet for inviterte lag var det 12 lag, alle medlemmer av FIFA, og ingen B-lag.^[2] Denne turneringen ble vunnet av Norge i finalen mot Sverige. I motsetning til UEFA, valgte ikke FIFA å godkjenne noen av de uoffisielle VM.

Det offisielle VM i fotball for kvinner var pådrevet av daværende FIFA-sjef Joao Havelange, og første offisielle VM ble arrangert i Kina i 1991. Til dette mesterskapet kvalifiserte tolv lag seg, basert på resultatene i de respektive kontinentale mesterskapene:

• Fra UEFA deltok fem lag, de fire semifinalistene fra EM samme år pluss det beste laget som ble slått ut i kvartfinalen.
• Fra CONCACAF deltok ett lag, vinneren av CONCACAF-mesterskapet
• Fra CONMEBOL deltok ett lag, vinneren av Sudamericano Femenino 1991
• Fra CAF deltok ett lag, vinneren av Afrikamesterskapet
• Fra AFC deltok to lag, de to best plasserte lagene i Asiamesterskapet
• Fra OFC deltok ett lag, vinneren av Oseaniamesterskapet,

i tillegg til vertslandet, Kina

Mesterskapet ble gjennomført etter samme mønster som VM for menn, med innledende puljer. Derfra gikk åtte lag videre til kvartfinaler, så fire lag til semifinaler og finaler. I den første finalen møttes USA og Norge, og USA ble den første verdensmesteren i fotball for kvinner. Neste mesterskap ble gjennomført i 1995 i Sverige. Fordelingen i forhold til de overnasjonale særforbundene var den samme, bortsett fra at UEFA-landene fikk en færre, mens CONCACAF fikk en mer. Ettersom Sverige var vert, fikk likevel UEFA med fem land i sluttspillet. Denne gangen var det Norge som vant, etter å ha slått Tyskland med 2–0 i finalen.

VM i 1999 ble utvidet til 16 lag; UEFA fikk to ekstra plasser, til seks, mens CAF økte sin kvote fra én to to og AFC fra to til tre. Mesterskapet gikk i USA, en tilskuermessig storsuksess: over 35 000 tilskuere i snitt så kampene, og finalen mellom USA og Kina hadde over 90 000 tilskuere. USA vant kampen på straffesparkkonkurranse etter at lagene hadde spilt 120 målløse minutter.

VM 2003 skulle vært arrangert i Kina, men på grunn av frykt for SARS i landet, ble mesterskapet flyttet til USA fire måneder før avspark, og Kina ble derfor gitt 2007-mesterskapet som kompensasjon. Utsettelsen skjedde så sent at det ikke var mulig å gi USA en friplass som vertsnasjon, men USA hadde allerede kvalifisert seg. Likevel ble ikke tilskuertallene i nærheten av 1999-mesterskapet, noe på grunn av at mindre stadioner ble bukt. Kina fikk sin friplass, men ville uansett vært gode nok i Asiamesterskapet til å nå turneringen. Ellers fikk CONMEBOL to deltakere for første gang; plassen deres ble tatt fra UEFA.

USA startet igjen turneringen med fire seire, men tapte semifinalen 0–3 for Tyskland, som også hadde vunnet fire kamper på rad og blant annet slått Russland 7–1 i kvartfinalen. På den andre halvdelen av tablået slo Sverige og Canada ut gruppevinnerne Brasil og Kina. Sverige snudde 0–1 til 2–1 i semifinalen, men tapte mot Tyskland i finalen på golden goal. Golden goal-regelen ble avskaffet året etter, og dette var siste gang regelen ble brukt på seniornivå.

VM i 2007 ble dermed arrangert i Kina. Lagfordelingen mellom forbundene var nesten identisk med 2003, men Japan, som tredje beste lag i AFC utenom vertsnasjonen, måtte ut i en utslagskamp mot Mexico fra CONCACAF. Dette var første gang det spiltes en interkontinental kamp i VM-kvalifiseringen.

Brasil nådde finalen for første gang etter å ha slått USA 4–0 i semifinalen. I den andre semifinalen møttes Norge og Tyskland, begge lag som hadde klart å nå semifinalen for fjerde gang av fem mulige, og de regjerende mestrene Tyskland vant 3–0. Finalen var lagt til det mindre Hongkou Stadion og bare 31 000 så Tyskland forsvare sin tittel ved å slå Brasil 2–0. Tilskuersnittet for hele turneringen var, som i 1999, over 35 000.

Mesterskapet i Tyskland i 2011 var det sjette i rekken, men bare det andre VM arrangert i Europa. Japan vant mesterskapet som første asiatiske lag da de slo USA på straffesparkkonkurranse i finalen.

Canada var vertskap for mesterskapet i 2015. USA ble mestre for tredje gang da de slo Japan 5-2 i finalen.

I 2019 var Frankrike vertsnasjon og USA vant for andre gang på rad da de vant 2-0 over Nederland. USA har da vunnet fire av åtte mesterskap.

Tidligere vinnere av Fotball VM kvinner
År	Vertsnasjon		Finale				Bronsefinale
			Verdensmester	Resultat	Sølv		Bronse	Resultat	4.-plass
1991 Mer	Kina		USA	2 – 1	Norge		Sverige	4 – 0	Tyskland
1995 Mer	Sverige		Norge	2 – 0	Tyskland		USA	2 – 0	Kina
1999 Mer	USA		USA	0 – 0 eeo.	Kina		Brasil	0 – 0 eeo.	Norge
			(5 – 4 str.)				(5 – 4 str)
2003 Mer	USA		Tyskland	2 – 1 eeo.	Sverige		USA	3 – 1	Canada
			golden goal
2007 Mer	Kina		Tyskland	2 – 0	Brasil		USA	4 – 1	Norge
2011 Mer	Tyskland		Japan	2 – 2 eeo.	USA		Sverige	2 – 1	Frankrike
			(3 – 1 str.)
2015 Mer	Canada		USA	5 – 2	Japan		England	1 – 0 eeo.	Tyskland
2019 Mer	Frankrike		USA	2 – 0	Nederland		Sverige	2 – 1	England
2023 Mer	/  Australia og New Zealand

Fotball VM kvinner Fotball VM kvinner Fotball VM kvinner Fotball VM kvinner Fotball VM kvinner Fotball VM kvinner Fotball VM kvinner fotball vm 2023 kamper fotball vm 2023