Har landslagsløpere oppmøteplikt i verdenscupen?

Forrige ukes landslagsuttak til Østersund skaper reaksjoner.

De norske langrennsherrene totaldominerer verdenscupen. Spesielt på distanserenn er det ingen som er i nærheten. Under forrige ukes 10 km i Gällivare ble det sju nordmenn blant de åtte og under gårsdagens 10 km i Østersund ble det seks nordmenn blant de sju.

Den eneste utlendingen som har sneket seg inn blant de norske i toppen er briten Andrew Musgrave (som har bodd og trent i Norge så lenge at han er nordmann god som noen).

Verdenscupen i langrenn for herrer likner mer på norgescup om dagen og dominansen kunne vært enda større. Den norske kvoten består av 6 løpere (i tillegg har fjorårets vinner av Skandinavisk Cup, Harald Østberg Amundsen, og fjorårets verdenscupvinner, Johannes Høsflot Klæbo, friplass fram til jul). Hadde vi kunne stille med flere hadde vi hatt enda flere i toppen.

I og med at vi er så suverene vil kanskje ikke mannen i gata bry seg så mye om hvem vi sender til verdenscuprennene. Men for alle løperne som jobber livet av seg for å få lov til å representere Norge har dette alt å si.

Skiforbundets håndtering av forrige ukes uttak til Østersund gir stor grunn til undring. Da Martin Løwstrøm Nyenget ble syk og skulle erstattes ble nemlig landslagsløper Sjur Røthe valgt som erstatter. Et merkelig valg da det ble gjort i forkant av rennet, ble enda merkeligere da Røthe gikk inn til en 24. plass.

Hva er det egentlig som skjer når Røthe blir hentet inn som reserve i den norske troppen?

Sjur Røthe fikk covid før sesongstarten på Beitostølen og mistet alle rennene der. Han gikk heller ingen skirenn i Ruka, Gällivare eller Norgescup på Gålå. 10 kilometeren i Østersund var rett og slett Røthes sesongdebut.

Etter å ha kommet seg gjennom sykdommen lå Røthe og trente på Sjusjøen da muligheten for å gå i Østersund dukket opp. Planen til Vossingen var egentlig å gå Natrudstilrennet denne helgen for å få en gjennomkjøring fram mot neste helgs prøve-VM i Granåsen.

Samtidig som våre verdenscupløpere dominerte 10 kilometeren i Gällivare var det også 10 km fri teknikk under norgescuphelgen på Gålå med de fleste av våre nest beste på plass. Rennet, som ble forkortet fra 20 til 10 km på grunn av kulde, ble vunnet av den ikke helt ukjente Finn Hågen Krogh som har startet sesongen lovende. 8. plassen på 10 kilometer fri under sesongstarten på Beitostølen bekreftet dette. En annen het kandidat som også har startet sesongen ekstremt godt, er Henrik Dønnestad.

Da Løwstrøm Nyenget ble syk var disse de to klareste kandidatene til å ta over, men en landslagsløper som enda ikke har gått et eneste skirenn denne sesongen ble altså foretrukket.

Det gjør landslagsledelsen på bekostning av løpere som åpenbart er i form og har prestert godt på samme distanse flere ganger denne sesongen, senest 6 dager før rennet i Østersund.

Så hvorfor ble Røthe valgt?

Kanskje hadde han levert gode tester på hjemmebane som skulle tilsi en plass i laget? Etter den skuffende 24. plassen virker det ikke sånn.

Kanskje trengte han verdenscuperfaring og matching for framtiden? Røthe er en av våre mest rutinerte løpere som ikke trenger å gå verdenscup bare for å gå verdenscup.

Kanskje landslagsledelsen tenkte at han kan hevde seg i verdenscupen sammenlagt? Etter sykdommen de første helgene var det svært lite sannsynlig.

Trengte Sjur en gjennomkjøring før neste helgs Prøve-VM? Natrudstilrennet med 10 km fri teknikk gikk bare noen kilometer unna der Røthe befant seg.

Det er ingen gode forklaringer for at Sjur Røthe fikk gå rennene bortsett fra at han er på landslaget og selvfølgelig er en meget god skiløper med en merittliste svært få forunt. Det er også viktig å påpeke at dette overhodet ikke er noen kritikk mot Sjur Røthe, det er ikke han som gjør uttaket.

Det er ingen steder i Europa der forholdene ligger mer til rette for å trene seg tilbake i form etter sykdom enn nettopp der Røthe befant seg, på hytta på Sjusjøen. Istedenfor blir han sendt på en lang reise tur/retur Østersund for å gå et skirenn han ikke var klar for.

I sesonginformasjonskrivet fra Skiforbundet står det at før jul vil eliteløpere prioriteres på bekostning av løpere utenfor landslaget.

Javel, men det er vel ikke sånn at de må stille opp hvis det mest hensiktsmessige er å holde dem hjemme? Jan Thomas Jenssen har på mesterlig vis klart å slå seg inn på laget gjennom å prestere godt flere helger etter hverandre. Ønsker ikke landslagsledelsen at enda flere løpere fra «utsiden» skal komme inn å få sjansen?

Det at ingen setter spørsmålstegn ved avgjørelsen, verken i aviser eller på lange TV-sendinger i forkant eller i etterkant av rennene er også merkelig. Ingen kritiske spørsmål blir stilt.

Det virker som om ingen bryr seg lengre. Og det er kanskje det farligste.

Det at vi er så suverene i løypa gjør at vi som nasjon ikke trenger å sende våre beste til verdenscuprenn lengre for vi vinner jo femdobbelt uansett.

Av
Øyvind Moen Fjeld
Redaktør Sportsidioten.no