Langrennslegenden Magne Myrmo er død, 82 år gammel. Med ham har norsk skisport mistet en av sine mest markante, jordnære og respekterte skikkelser – en mann som ikke bare vant gull, men som også preget en hel epoke.
Myrmo var bondesønnen fra Rennebu som gikk helt til topps i en tid da langrenn fremdeles var like mye slit, vilje og råskap som teknologi. Han ble historisk i Falun i 1974 da han som den siste i internasjonal langrenn brukte treski – og likevel slo hele verdenseliten på 15-kilometeren. Det ikoniske gullet står i dag igjen som et av de mest symboltunge øyeblikkene i skisportens historie.
Men Magne Myrmo var mer enn et minne om treskiens siste triumf. Han tok også VM-sølv, OL-sølv (50 km i Sapporo 1972) og bidro sterkt i stafetter som gjorde Norge til en stormakt i langrenn. Etter karrieren ble han trener og leder, og han var med på å forme generasjoner av unge løpere med sin unike innsikt og lune væremåte. Alltid nøktern, alltid raus – og alltid med et blikk for fellesskapet.
De som kjente ham beskriver en stillfaren, klok og arbeidsom mann. Han bar suksessen med en helt egen beskjedenhet, og han forble tett knyttet til hjembygda og naturen han elsket. Myrmo representerte verdier som ydmykhet, ærlighet og en kompromissløs tro på hardt arbeid.
Norsk langrenn hadde ikke vært det samme uten ham. Historien om langrennssporten kan ikke fortelles uten hans navn.
Hvil i fred, Magne Myrmo.