Vorspiel til VM i Granåsen

VM i Trondheim er ikke langt unna. Et tilbakeblikk til 5 mila under OL i Oslo i 1952 kan kanskje få fram mesterskapsstemningen.

En loftsrydding kan føre til så mangt. Vi kom for mange år siden over en eldgammel utgave av Aftenposten for 22. februar 1952 på loftet. På avisas sportssider fant vi en lang reportasje fra 50 kilometeren under OL. Kanskje kan artikkelen brukes for å sette skiinteresserte i den rette stemning foran VM i Granåsen?

Forberedelsene til vinterens skibegivenhet har for øvrig pågått lenge. Arenaen i Granåsen ser staselig ut. VM-general Skinstad er for lengst på plass med råd og dåd. Og det tørrtrenes på det seremonielle i Trondheim sentrum. Kampen om en plass på VM-lagene har pågått i hele vinter. Som vanlig, ikke uten krangel. Nytt i årets VM er egne klasser for funksjonshemmede.

I følge Skinstad skal 50-kilometeren i Granåsen avvikles som 6 runder i en 8.3 km lang løype. Slik var det ikke i Oslo i 1952. OL-løypa den gang besto av en runde på 50 km i følgende trasee (for de som er kjent i Oslo-marka): Holmenkollbakken-Ringeriksflaka – Ringerikstjern – Grøttum – Svartor- Finnerud – Aurtjern – Finnerud – Ullevålseter- Slagene – Holmenkollen. Det var meldestasjoner ved Ringerikstjern etter 6.5 km, ved Finnerud etter 13 km, ved Finnerud etter 30 km og ved Ullevålseter etter 42 km. Det var dessuten en privat meldestasjon ved Aurtjern etter 25 km.

Det hadde møtt opp 20.000 tilskuere til starten på Besserudtjernet. (Undertegnede var forøvrig en av disse denne februardagen i 1952). Utover dagen ble vi langt flere. I tillegg hadde svært mange møtt opp ute i løypa for å heie på sine favoritter. Det var ventet at de nordiske land ville dominere. Ingen hadde videre tro på at noen av de mellomeuropeiske løperne skulle blande seg i tetstriden. Og her var naturligvis alle de beste; den uslåelige svensken Nils Karlsson, populært kalt Mora-Nisse som var regjerende mester ved at han vant 5-mila under vinterlekene fire år før, i St. Moritz i 1948. Og så var verdensmesteren her, svenskens kjempesterke Gunnar Eriksson. Det norske laget besto av heminggutten Harald Maartmann, 41-åringen holeværingen Olav Økern, Magnar Estenstad fra Hølonda (Oddvar Brås hjembygd) og rindalingen Edvin Landsem.

Representanter for kongefamilien var naturligvis da som nå på plass på ærestribunen.

Og mange av de dagers celebriteter geberda seg på tribunen eller vimsa rundt i hesteskoen.

Vi tilegner denne artikkelen til finnens store langrennsløper, Veikko Hakulinen som døde i 2003. Dette løpet representerte hans internasjonale gjennombrudd.

Dere unge langrennsløpere i dag som kanskje ikke engang har hørt om at Norge arrangerte vinter-OL i 1952, les og se hvordan mangt har endra seg. TV-kameraene var fraværende den gang. Skinstad var ikke påtenkt og skiforbundets eks-krumtapp gjennom mange år, Per Nymoen, gikk med bleier. Og løypene var ikke av typen trikkespor. Men langrennsporten fantes da også. Og den har ikke endra seg så mye. Fra start til mål på kortest mulig tid! Lykke til med VM i Granåsen forresten! Og takk til Aftenpostens reporter-legende Per Bjørn Amundsen. Vi gir hermed ordet til ham. Dette skjedde som dere snart vil oppdage lenge før den tabloide tidsalder. I 1952 var 10 korte linjer ikke grensen for hvor lang en artikkel kunne være. Det kan være noe å huske på for dagens sportsjournalister som for lengst er blitt tabloide.

Bak ordene i det følgende aner vi et stort engasjement for langrennssporten. Måtte dagens sportsjournalister hente inspirasjon hos Per Bjørn Amundsen!

Den følgende reportasjen er gjengitt ord for ord.

Som det heter litt lenger vest;

«Lets roll…»

»

OPPTAKT

Det interessen dreier seg om før starten på femmila i dag er om det blir smøreproblemer og chanseføre. Det var fem kuldegrader på Besserudtjernet tidlig i morges, men nu like før start er det vel bare to-tre. Rennlederen Knut Korsvold sier at han er redd for den vestlige luftstrømmen. Det samme sier Svenska Skidforbundets sekretær, journalisten Sigge Bergmann.

– Bare det kunne bli like forhold for alle, sier han. Jeg tror Kolehmainen vinner.

Svenskene har som alltid forberedt seg omhyggelig. I dag må det vel bli svensk gull? Det er svenske poster fem steder i løypa – ved 10, 17, 25, 35 og 45 kilometer. Så Mora-trioen og Arthur Herrdin skal få nok sekundering.

SVENSK OVERRASKELSE

En annen liten detalj er også karakteristisk for stemningen før start. Svenskene lanserer i dag en ny oppfinnelse som er like morsom som den kan bli effektiv. Det er en liten skiskrape montert oppå skien foran fotfestet. Den står på skrå, og vitsen er at løperne skal slippe å ta av seg skiene om det blir nødvendig å skrape. Oppfinneren er den svenske langrennsløperen Billy Pettersson fra Sundsvall som var med i Kollen i 1940. Han har gått Vasaloppet mange ganger, og har følt på savnet av en sånn skrape.

NORSK HUMØR

Det var godt humør over det norske firemannslaget før start. Den kvinnelige journalist Hilde Ruud som vel ikke er ekspert på langrenn, spurte Olav Økern om han er gift. – nei, lød svaret. Jeg har ingen kjerring, men mange kjærester. – Er det de som er forlovet? Spurte hun Maartmann. – Nei, men jeg har e’ bestemor, svarte Heming-gutten. Det kan være godt å ha humør når en skal gå fem mil i sprinttempo.

Det meldes nu om 4 1/2 kuldegrad og overskyet vær på Finnerud. Formannen i Skiforbundets langrennsutvalg, Einar Juden, smører skiene for australieren Sloane, og Magnar Estenstad viser Juden en boks med litt fet smøring. – Den har jeg aldri gått på før, sier trønderen. Men det var han Hallgeir (Brenden) som sa det var dagens smøring.

PRINS BERTIL

Det er mange celebre gjester her i dag. Prins Bertil av Sverige er kommet til Oslo i morges og blir fotografert sammen med Mora-Nisse ute i hesteskoen. Aftenpostens Amie Frøisland intervjuer ham. Men hun vet vel ikke at prinsen er gammel idrettsmann selv. Han hadde i sin tid distriktsrekord for Stockholm i stille høyde på 1.56 og var likedan distriktsmester på skøyter på 500 meter. Tiden var ikke dårligere enn 45.7. Så det kan nok tenkes han kan gi Mora-Nisse gode tips.

Prins Bertil har selskap med kronprins Olav, prinsesse Ragnhild og prins Harald som selvfølgelig er til stede ved en så stor idrettsbegivenhet som denne.

En annen virkelig celeber gjest er den 61-årige finnen Collin. Han vil kanskje ikke den yngre generasjon i dag kjenne, men han er nu tross alt den første utlending som har vunnet en 50-kilometer i Holmenkollen. I 1922 vant han fem-mila foran landsmannen Niku, og ingen annen enn Thoralf Haug ble nr. 3. Vel opplevde både Niku og Collin – ikke minst i 1924 – å bli slått av Haug, men det er hyggelig at han nu er kommet på gamle trakter. Han er gått ut i løypa for å se på løperne der.

En annen av finnene som holder seg i intim kontakt med løperne er den olympiske mester Veli Saarinen. Han er jo finsk langrenns ekspert nr. 1.

Den svenske ambassadør i Oslo, H. Wilson Ahlman, er også tilstede og ute i hesteskoen. Han er jo av dem som har «lagt opp» den antarktiske polarekspedisjonen, så han vet vel kanskje noe om ski og smøring han også. Det begynner å bli mange mennesker her nu, men det er jo opplagt at storparten i dag vil være inne i løypa. Det vil jo være mulig for skiløpere å se løperne tre ganger i dag. Og for nordmenn som forstår seg litt på langrenn, er det jo alltid morsommere å være ute i terrenget enn å stå her på Besserudtjernet, selv om vi hele tiden har oversikt takket være meldetjenesten.

«STREKK SNORENE»

Det er den vanlige jubel da løperne kommer inn i hesteskoen for å gjøre seg klar til start. Størst applaus får selvsagt Mora-Nisse, som i dag sikkert kjenner ansvarets tunge byrde på sine skuldrer. Han skal jo ikke bare forsvare sin egen gullmedalje fra 1948, men han skal også forsvare Sveriges langrenns-ære. Han virker rolig og avbalansert som alltid og har sikkert sin egen taktikk. Vi husker hva som skjedde i fjor, da han mot slutten slo finnen Kolhemainen. Mora-Nisse står tålmodig da han får skiene merket med fem grønne olympia-ringer.

Ellers vekker nr. 20. australieren Sloane, stor oppmerksomhet. Han er kledt i svær dunlerrets skidrakt med lange, vide bukser. Det utstyret skal han gå fem mil med. Han er utstyrt som til en fjelltur. Da han går ut, viser han heller ikke noen overdådig teknikk. Han utnytter ikke glien på skiene. Men det kan jo tenkes han kommer seg rundt allikevel. Australieren får et godt råd av sin norske venn Einar Juden. Han har nemlig bare en ganske tynn genser på overkroppen.

Og så startes det på løpende bånd. Det jubles for nr. 1 Mononen, nr. 2 Maartmann og for alle de nordiske løperne. Ja, det mangler ikke på jubel til mellom-europeere, australiere og islendinger heller. Men vi er jo forberedt på at dette blir et internt norsk-svensk-finsk oppgjør.

Og så er rennet i gang. De første meldingene begynner å strømme inn.

Første meldestasjon er på Ringerikstjern etter 6 kilometer. Det er klart at Mora-Nisse har valgt å åpne forsiktig.

Mellomtider Ringeriksflakene 6.5 km.:

Harald Maartmann, Norge 21.55

Gunnar Eriksson, Sverige 22.00

Magnar Estenstad, Norge 22.05

Edvin Landsem, Norge 22.10

Kalevi Mononen, Finnland 22.15

Harald Eriksson, Sverige 22.25

Veikko Hakulinen, Finnland 22.20

Anders Tørnkvist, Sverige 22.25

Olav Økern, Norge 22.30

Eero Kolehmainen, Finnland 22.55

Nils Karlsson, Sverige 23.05

Pekka Kuvaja, Finnland 23.20

Benoit Carrara, Frankrike 23.30

Josef Schnyder, Sveits 24.50

Det vekker jo glede at nordmennene ligger så godt plassert. Men vi har lært gjennom årene og er enige om at dette betyr lite. Strekningen fra start til Ringerikstjern er jo i letteste laget, og

det er ingenting å ta hensyn til. Nu kan man kanskje ta en liten reservasjon for Edvin Landsem. Når han åpner godt pleier han å fullføre godt. Kanskje det går slik også i dag?

Fra Ringerikstjern går det bratt utfor til Grøttum, og så er det jevn stigning forbi Svartor til Finnerud hvor annen meldestasjon ligger.

Mellomtider – Finnerud, 13 km.

Annen mellomstasjon er på Finnerud etter 13 1/2 km. Maartmann hadde her tatt ytterligere noen sekunder inn på Mononen, og Økern ligger bare 1/2 minutt bak svansken Herrdin. Men finest hittil har allikevel Gunnar Eriksson gått, hans passeringstid er 49.10, – 40 sekunder bedre enn Maartmann og 50 sekunder bedre enn Økern. Landsems mellomtid på 50.30 er også gledelig. Han har nesten tatt igjen startnummeret foran seg, svensken Tørnkvist. Han ligger bare ca. 10 sekunder etter ham i løypa.

Nisse Karlssons mellomtid på 51.40 – 2 1/2 minutt etter landsmannen Gunnar Eriksson, viser at skikongen ennu holder seg avventende. Estenstad gleder med en ny pen passeringstid. Han er nøyaktig ett minutt bedre enn Maartmann og finnen Kolehmainen. Den siste startet 5 minutter etter ham. Løperne har her unnagjort en ganske sterk stigning fra 8 km til 13 km. Men det er ennu mange harde «trøkker» igjen. Løpet er nok langt fra avgjort ennu.

Gunnar Eriksson, Sverige 49.10

Harald Maartmann, Norge 49.50

Olav Økern, Norge 50.00

Kalevi Mononen, Finnland 50.20

Anders Tørnkvist, Sverige 50.20

Magnar Estenstad, Norge 50.30

Edvin Landsem, Norge 50.30

Arthur herrdin, Sverige 50.30

Veikko Hakulinen 50.50

VERDENSMESTEREN FRA 1950 TAR LEDELSEN

Det eneste som disse tidene forteller er at Mora-Nisse og finnen Kolehmainen har åpnet uhyre forsiktig. Men Gunnar Eriksson har gått seg sterkt opp. Man må allerede her fastslå at det ikke sier så mye at han har 40 sekunders forsprang på nestemann, Harald Maartmann. Men jeg personlig har en gang sett Gunnar Eriksson slå samtlige finner under Svenska Skidspelen, og det løpet glemmer jeg ikke. Det var forrige vinter. Gunnar Eriksson var jo opprinnelig sprinter. Men han har som Mora-Nisse og Tørnkvist hentet sine største triumfer på fem-mila. Kanskje vi her nu kan ha fått et lite fingerpek om at han også i dag lager det helt store.

HAKULINEN GÅR OPP

Vi oppdaget under 18-kilometeren at det ikke er verd å stole for meget på mellomtidene. Mora-Nisse fikk jo da en mellomtid 2 minutter bedre enn han hadde gått. Imidlertid er det i dag morsomt å følge duellene i løypa. Blant annet mellom nr. 6, 7 og 8, Herrdin, Økern og Eriksson. Mellomtidene etter 6 km. var 22.15, 22.30 og 22.00. Det vil si at Økern hadde Eriksson like bak seg. Ved 13 km. var tidene 50.30, 50.00 og 49.10. Nu lå de praktisk talt i følge alle sammen, og Eriksson ville kanskje trekke det lengste strå. Men så kommer en gledelig melding fra Aurtjern, ved ca 24 km. Der har Økern gått fra sine konkurrenter. Han får tiden 1.39.20, Eriksson 1.41.37 og Herrdin 1.43.37. Meldingen blir mottatt med en del skepsis, men i og for seg er den jo ikke utrolig. Svenskene har jo falt sterkt av begge to, og særlig er det skuffende at verdensmesteren Eriksson ikke har holdt farten. Av andre oppgjør som det er interessant å følge har vi den mellom nr. 17, 18 og 19. Et lite nordisk oppgjør. Hakulinen, Tørnkvist og Landsem fikk omtrent samme mellomtid på 6 km, men etter 13 km var Landsem gått forbi Tørnkvist. Imidlertid viser tidene fra Aurtjern at Landsem og Tørnkvist nu har følge. Imidlertid slo det ned som en bombe da tiden til finnen Hakulinen ble

meldt: 1.35.15 har han fått på disse 24 km. Han har altså gått fra sine to konkurrenter desidert og ligger på en klar førsteplass her. Meldestasjonen er uoffisiell og privat og vi får nu vente og se om passeringstida viser seg å være riktig.

Noen uoffisiell mellomtider – Aurtjern, ca 25 km

Veikko Hakulinen, Finnland 1.35.15

Harald Maartmann, Norge 1.38.45

Kalevi Mononen, Finland 1.38.45

Olav Økern, Norge 1.39.20

Nils Karlsson, Sverige 1.39.30

Edvin Landsem, Norge 1.39.30

Gunnar Eriksson, Sverige 1.41.37

Arthur Herrdin, Sverige 1.43.37

Finnerud 30 km – Estenstad går opp

Ved passering av Finnerud annen gang, det er etter 30 km er det blitt nye forskyvninger i tetgruppen. Maartmann har tapt terreng til Mononen og ligger nå 1.50 etter ham. Herrdin er falt ytterligere tilbake, og det samme er tilfelle med Gunnar Karlsson. Det ser nesten ut til at disse to er ute av spillet allerede.

Finnen Hakulinen leder fremdeles med 2.03.20, men jubelen er kolossal da det blir meldt at Estenstad har kuttet ned på forspranget og passerer på 2.03.40. Det brygger altså opp til et alle tiders hektisk og spennende sluttoppgjør. Spenningen er nesten til å ta og føle på blant de 20.000 tilskuerene som står pakket sammen rundt startstedet.

Mellomtider – Finnerud, 30 km

Veikko Hakulinen, Finnland 2.03.30

Magnar Estenstad, Norge 2.03.40

Kalevi Mononen, Finnland 2.04.40

Eero Kolehmaninen Finnland 2.05.40

Harald Maartmann, Norge 2.06.30

Olav Økern, Norge 2.07.30

Nils Karlsson, Sverige 2.07.30

Edvin Landsem, Norge 2.09.30

Anders Tørnkvist, Sverige 2.09.30

TRE VARMEGRADER PÅ ULLEVÅLSETER, 42 KM

Nu er det vel stemning ute i løypa, skulle man tro. Publikum er på de sentrale plasser ganske sikkert ajour med tidene, og man kan regne med at alle, både svensker og finner, vil være ajour med hvordan de ligger an. Det meldes nu at det er tre varmegrader på Ullevålseter, og det vil si at ingenting er avgjort. Første mann som kommer til Ullevålseter er finnen Mononen, startnummer 1. Han forsvinner i full fart uten å spise. Finnene har som svenskene egne matstasjoner. Maartmann følger så, han har gått bedre enn finnen på de siste 12 kilometrene og har tiden 3.05, altså nøyaktig ett minutt dårligere. Økern har tatt inn 2 minutter og 30 sekunder på Mononen på de 12 kilometrene fra 30 til 42., og vi kan vel nu gjenta det som så ofte er sagt om Bærumsgutten: – Han er den beste skiløperen i verden over 40 år. Svenskene Eriksson og Herrdin har nu forlengst mistet kontakten med Økern. Så kommer imidlertid den vi venter mest på, finnen Hakulinen. Passeringstiden blir 2.59.50, altså klar ledelse på de foran passerte. Heller ikke han spiste. Løperne har nu vært ute over 3 timer, så man skulle tro at vinnertiden vil ligge på noe bortimot 3.30. For de første ankomne er tidene på de 12 kilometrene fra 30 til 42 som følger: Mononen 59.20, Martmann 58.30, Økern 57.50, Hakulinen 56.30.

Svensken Gøsta Olander går nu ut i hesteskoen og virker svært nervøs. Svenskenes håp står vel nu til Mora-Nisse, og vårt håp til Magnar Estenstad. Det er de som savner Martin Stokken i løypa i dag, men det blir jo bare teori å spekulere over hva han kunne ha prestert. Vi får håpe at Estenstad representerer Trøndelag på en verdig måte. I alle fall er det stor optimisme i norske kretser her nu, men vi er forsiktige. Ingen tør vel kalkulere med noen ting, og finnene ser ut til å ligge godt an. Nei, det blir fra Ullevålseter og inn det avgjøres. De 8 kilometrene blir spennende.

Noen mellomtider Ullevålseter, 42 km

Veikko Hakulinen, Finnland 2.59.50

Magnar Estenstad, Norge 3.02.00

Eero Kolehmainen, Finnland 3.02.50

Olav Økern, Norge 3.04.50

Kalevi Mononen, Finnland 3.04.50

Harald Maartmann, Norge 3.05.00

Christo Dontcher, Bulgaria 3.27.00

Antero Cuel, Italia 3.28.40

Gheorghe Olteanu, Romania 3.28.50

Ivar Stefanson, Island 3.30.00

VI ER IKKE FERDIGE ENNU

Det blir mer og mer hektisk etter hvert som meldingene løper inn. Fra de passerte Finnerud andre gang har løperne tilbakelagt 30.5 kilometer, og det ser ut som om det skal bli et rent finsk-norsk oppgjør. Hakulinen leder på Estenstad på 2. plass, Mononen på 3. plass, Kolehmainen på 4. plass og Maartmann og Økern på de neste plasser. Deretter følger Tørnkvist og Mora-Nisse. Imidlertid er det i dag mye som tyder på at løpet blir avgjort fra Ullevålseter og inn. Det meldes om mildvær i høyden, og nede ved Ullevålseter er det 1 1/2 varmegrad. En litt utrolig melding forteller at det er fire varmegrader ved Slagene, men det er vel lite trolig så mye som fire. Men i alle fall er det varmegrader på de lavere punkter i løypa og kuldegrader på de høyere. Selv om det kanskje kan se litt mørkt ut for svenskene, så skal man ingenting si ennu. En ganske nøktern fornuftig uttalelse her oppe, lyder: – Vi er ikke ferdig ennu. Det kan med atskillig rett også svenskene si. De kan minne om Mora-Nisses innspurt i fjor. Og vi nordmenn husker jo også at en langrennsløper en gang har gjort noe rent fantastisk fra Ullevålseter til Besserudtjern. Det var den gang svensken Arne Edin vant 50-kilometeren i Holmenkollen. Han ledet med 7 minutter på Lars Bergendal på Ullevålseter. Men derfra og inn tok nordmannen inn 6 1/2 minutt. Skal noe lignende hende i dag? Og hvem skal i så fall stå for den bragden?

Kanskje får vårt håp i dag stå til Estenstad, som bare har et av «storkortene» bak seg, finnen Kolehmainen. Han har jo den fordelen da å kunne gå på de andres tider. Han har ved Finnerud tatt igjen nøyaktig fire av de fem minuttene Mora-Nisse startet foran ham. Men på den annen side har Mora-Nisse gått et sterkt løp på de 17 kilometrene fra 13 til 30. Nu er allting så uvisst at man tør sitere den gamle greske filosof Heraklit: – Alt flyter.

VED MÅL

Sjelden har det vært sånn spenning ved mål som i dag. Førstemann i mål er finnen Mononen som fullfører på 3.39.21 under stor begeistring. Vi får også mellomtid fra Slagene. Det viser seg at finnen Hakulinen også her ligger best med tiden 3.22, fem minutter foran Økern. Vi nordmenn venter nu på Maartmann, men ventetiden faller lang. Men nei, han greier det ikke. Så er det Økerns tur. Vil han greie Manonen? Jo, så vidt det er. Et drøyt halvminutt har den 41 år gamle bærumsgutten tilgode på finnen i mål. Både Maartmann og Økern ser meget trette ut og Maartmann forteller at han hadde smurt om 2 ganger. Blant de gladeste er løypesjefen

Kristian Holmen, som gratulerer dem begge. Fra Ullevålseter har Økern slått Mononen med 56 sekunder.

Så meldes nr 17. Hakulinen. Han kommer inn på arenaen til voldsom jubel. Det er tydelig at også han er trett. Løypa har nok vært hard i dag. Inne i hesteskoen er han ute av balanse 3-4 ganger, men med støe dobbelttak går han i mål. Tiden blir kunngjort: Bare tretall: 3.33.33. Det vekker stor glede i den finske leir, og man regner nu med at han var dagens vinner. Han hadde på Ullevålseter et forsprang på 2 minutter og 10 sekunder på Magnar Estenstad, vel den eneste ikke-finne som kan true ham. Hakulinen er 26 år gammel , skogsformann fra det mellomste Finnland, og det er først i år at han løper 50 kilometer. I uttagningsrennet før vinterlekene vant han en overlegen seier, hele 7 minutter foran neste mann, så det blir ingen smågutt som i dag kanskje blir olympisk mester. Han var i Holmenkollen i 1950 og ble da nr. 3 på 18 kilometeren da Finnland vant tredobbelt.

Så blir mellomtidene på Landsem, Tørnkvist, Eriksson og Herrdin meldt. Men ingen av dem kan true Hakulinen. Ved Slagene ligger Mora-Nisse 5 minutter og 50 sekunder bak finnen. Svenskene vil muligens ikke få så mye å glede seg over i dag. Og heller ikke på den siste strekningen kan Mora-Nisse gjøre særlig mot finnene. Så kommer nr. 19 Landsem inn på tiden 3.40.43 og til en fjerdeplass så langt. Deretter følger Eriksson og Herrdin i god fart. Den svenske verdensmesteren er blitt slått ganske grundig.

Fra Slagene får vi nu mellomtid på finnen Kolehmainen. Den er 3.26.20, altså 10 sekunder bedre enn Estenstad. Mora-Nisse har nu ett minutt å gå inn på Økern fra Slagene for å slå ham, men det er lite trolig han greier det. Jo, der kommer han på tiden 3.39.30. Han går inn på en foreløbig 4. plass og forskyver Landsem til 5. plass. Det er tydelig at den gode Nisse er trett. Stakkars sier fru Harald Maartmann. Men som vanlig smiler den svenske skikongen, og forteller at han hadde smurt om tre ganger.

Det vekker også jubel at franskmannen Carrara kommer inn. Han skal vise seg å bli beste mellomeuropeer. Jo, der kommer også Estenstad. Han får sluttiden 3.38.28 og en foreløbig 2. plass. Han forteller at det har vært en veldig hard påkjenning, og de norske lederne som tar seg av ham og virker svært fornøyd. Det er like stor jubel for Estenstad som for Økern. Kolehmainen avslutter svært sterkt. Det er svært spennende da det blir meldt at han er i anmarsj. Det er 25 sekunder igjen. Vi hører bruset fra peisestua, og der kommer han og slår dermed vår beste med 17 sekunder. Det er svært jevnt mellom nr. 2, 3, 4. Men Hakulinen har vunnet en klar seier med nesten 5 minutter. Mer overlegent kan man vel ikke forlange det.

Som et summa sumarum; i formiddag kan vi fastslå at også dagen i dag har vært gledelig for de norske fargene, og enda gledeligere for de finske, mens Sverige også i dag har fått en skuffelse. Kanskje svenskenes skuffelse i dag er større enn noen av de tidligere dagene under vinterlekene. Det var i allfall en gullmedalje de hadde ventet på, og det var Mora-Nisses på fem-mila. Heller ikke det håpet gikk i oppfyllelse.

Sluttresultater

1. Hakulinen 3.33.33

2. Kolehmainen 3.38.11

3. Estenstad 3.38.28

4. Økern 3.38.45

5. Mononen 3.39.21

6. Karlsson 3.39.30

7. Landsem 3.40.43

8. Maartmann 3.43.43

av Sigmund Hov Moen/Per Bjørn Amundsen

Program Ski VM 2025