Brødrene Ingebrigtsen om Gjert

Vi har aldri ønsket at private detaljer fra vår familiesituasjon brettes ut i norske medier, og er lei oss for at utenforstående rammes. Nå ønsker vi ro, for alle parter. Derfor forteller vi vår historie. Det gjør vondt, men vi ser ingen annen utvei.

Brødrene Ingebrigtsen har skrevet dette innlegget til VG for å forklare bruddet med pappa Gjert:

» I nesten to år har norske medier skrevet om vårt brudd med Gjert som trener, og konsekvensene dette har medført. Bakgrunnen er blitt omtalt som en familiekonflikt. Det er riktig. Av respekt for hele familien har vi ikke ønsket å gå inn i detaljene. Det har vært vanskelig og svært belastende for mange, oss selv inkludert.

Siden VM i sommer har mediene intensivert dekningen rundt forholdet mellom oss og Gjert. Flere er blitt trukket inn i saken. Narve Gilje Nordås, hans støttespillere og friidrettsforbundet er noen av dem. Mediene har gitt fritt leide for andre å fremsette grove personkarakteristikker. Vi har på vår side snakket om oss selv og ikke andre.

Saken fremstilles nå som en interessekonflikt mellom oss, friidrettsforbundet og vår løperkollega. Til tider er vi blitt fremstilt som kravstore, ekskluderende – og bøllete – overfor personer i friidrettsmiljøet.

Det er en forenkling vi ikke kan leve med står uimotsagt.

En ting vil vi samtidig erkjenne: Det er sterke følelser involvert i denne saken fra vår side. Noen ganger har vi valgt ord vi skulle ønske at vi ikke hadde valgt. Det beklager vi.

For oss handler denne saken om én ting: En svært alvorlig og belastende familiesituasjon.

Da vi brøt med Gjert, trodde vi at vi skulle klare å håndtere situasjonen på en ryddig måte, uten å omtale bakenforliggende forhold. Det innser vi nå at ikke er mulig. Denne saken er blitt så betent, og har fått så store konsekvenser, at vi føler et ansvar for å rydde opp. Det kan vi bare gjøre ved å fortelle vår historie.

Å skrive det vi skal skrive nå, gjør vondt, på mange måter. Det er vondt fordi det rammer en person som har betydd mye for oss og vår karriere. Det rammer personer vi står nær. Og det rammer personer som aldri har bedt om å bli trukket inn i en offentlig konflikt.

Det føles likevel viktig å gjøre det.

Vi har vokst opp med en far som har vært svært aggressiv og kontrollerende, og som har brukt fysisk vold og trusler som en del av sin oppdragelse. Fremdeles kjenner vi på ubehag og frykt, som sitter i oss fra barndommen.

På en eller annet måte har vi akseptert dette. Vi har levd med det, og i voksen alder har vi gått videre. Vi trodde i hvert fall det. I ettertid skjønner vi at det var naivt. Men for to år siden rammet den samme aggresjonen og fysiske avstraffelsen på nytt.

Det var dråpen som fikk begeret til å renne over.

Vi har kjent på frykten ved å vokse opp med en far som er aggressiv, kontrollerende og voldelig. Da vi var mindre var vi en stor søskenflokk som sto i dette sammen. Nå er situasjonen uutholdelig.

Vi burde bidratt til å stoppe situasjonen tidligere. At vi ikke gjorde det, tynger oss. For to år siden fikk vi nok.

Fra dette øyeblikket valgte vi å bryte med vår far. Da ble det også umulig for oss å fortsette med ham som trener.

Situasjonen vi har vært gjennom i familien har kostet ekstremt mye. Midt oppi dette har vi forsøkt å prestere. Presset vi har følt har til tider vært umenneskelig. Vi tappes for krefter, og gleden ved å drive idrett er borte.

Nå ønsker vi ro til å fokusere på trening og konkurranser. Det ønsker vi også at våre konkurrenter og løpekollegaer skal få lov til. Vi ønsker å finne tilbake til gleden ved å drive idrett og representere Norge med flagget på brystet. Men mest av alt ønsker vi at familien og alle vi er glade i skal være trygge.

Derfor har vi bedt om at friidrettsforbundet ikke setter oss i situasjoner der vi kan stå overfor en far vi ikke har kapasitet eller et ønsker om å forholde oss til. Ikke nå.

Det er mange som ønsker å prate med oss om denne saken. Det ønsker ikke vi. Denne saken har kostet for mye allerede. Nå vil vi gå videre og vi håper at familien vår kan få ro.»

Av Henrik, Jakob og Filip Ingebrigtsen

—

Gjert Ingebritsen har gjennom sin advokat John Christian Elden svart slik på innlegget:

– De uttalelsene de kommer med er grunnløse. Jeg har aldri utøvd vold mot mine barn. At jeg har hatt svakheter som far, og i for stor grad vært trener, er en erkjennelse også jeg har kommet til – om enn altfor sent.

– Vår familie har levd i offentlighetens søkelys i mange år, og vi har valgt å slippe offentligheten inn i livene våre gjennom TV-serier, intervjuer og mye annet. At det i dette offentlige familielivet skal ha forekommet voldsutøvelse er utenkelig. Det norske folk har fått se livene våre, på godt og vondt.

– Jeg er langt fra perfekt som far og ektemann, men jeg er ikke voldelig. Først og fremst er dette en tragisk situasjon for min familie – at vi har kommet dit at vi sprer uriktige beskyldninger mot hverandre i media. Det gjør meg dypt ulykkelig.

– Hvordan vi skal komme oss forbi dette vet jeg ikke – men vi må prøve.

Gjert Ingebrigtsen stilte tidligere i uken opp i en podkast å snakket om konflikten med sønnene.

Brødrene Ingebrigtsen om Gjert