I et langt intervju med avis The Guardian forteller Jakob Ingebrigtsen om skadeproblemene, sesongplanen og verdensrekordforsøk.

Publisert 23. januar 2026 i Løp/friidrett

Oversatt fra dette intervjuet i The Guardian

I treningsrommet hjemme i Sandnes renner svetten i små dammer under tredemøllen. Temperaturen er skrudd opp til over 32 grader for å simulere varme mesterskapsforhold, men Jakob Ingebrigtsen løper likevel uanstrengt i et tempo som for de fleste ville vært alt annet enn komfortabelt. I 40 minutter holder han et tempo tilsvarende 6.40 per engelsk mil, mens han småprater rolig.

Når han blir spurt om hva som er hans største styrke som utøver, stopper han opp et øyeblikk før han svarer.

– På norsk har vi et ord for det: ingen kompromiss. No compromise.

For Jakob Ingebrigtsen handler alt om prestasjon. Alltid. Og det har det gjort hele livet.

Et år han helst vil legge bak seg

2025 ble et brutalt år for den norske friidrettsstjernen. En akillesskade ødela store deler av sesongen, og i tillegg sto han midt i en høyt omtalt rettssak mot faren og tidligere treneren Gjert Ingebrigtsen. Likevel er han nå tilbake i hard trening – fysisk og mentalt klar for å løpe fort igjen.

– Akkurat nå føles det som om karrieren min består av 99 prosent tap og bare én prosent seire, sier han ærlig.

Han innrømmer at det ikke er triumfene han husker best, men nederlagene. Spesielt ett sitter fortsatt dypt.

Smerten fra Paris

Under OL i Paris i 2024 gikk 1500-meterfinalen ikke slik han hadde sett for seg. Ingebrigtsen åpnet i et svært hardt tempo, betalte prisen på oppløpet og endte på en fjerdeplass.

– Med den formen jeg hadde, tror jeg at jeg vinner det løpet ni av ti ganger. Dette var den ene gangen jeg ikke gjorde det, sier han.

Gullet på 5000 meter noen dager senere veier ikke opp.

– Det var ingen revansj. Ingenting kan veie opp for skuffelsen på 1500 meter.

Besettelsen som drivkraft

Jakob Ingebrigtsen legger ikke skjul på at forholdet til idretten er altoppslukende.

– Ja, det er en besettelse. Men jeg har hatt mulighet til å mate den besettelsen hele livet.

Han har levd et prestasjonsorientert liv så lenge han kan huske. Allerede som barn trente han som en profesjonell utøver. I tenårene løp han over 100 kilometer i uka, og som 16-åring ble han tidenes yngste til å løpe en engelsk mil under fire minutter.

Oppveksten og treningsregimet ble kjent gjennom TV-serien Team Ingebrigtsen, som gjorde familien til et nasjonalt fenomen.

– Jeg konkurrerer alltid

Selv etter skade valgte han å stille i VM i Tokyo høsten 2025, vel vitende om at formen ikke var der.

– Jeg er ikke en drømmer. Jeg er analytisk og realistisk. Men det finnes alltid en sjanse, og den sjansen forsvinner hvis du ikke stiller til start.

Nå prioriterer han å bygge form mot utendørssesongen. Planen er sesongstart på Bislett Games i juni, før EM, Diamond League-finalen og forsøk på verdensrekorder på 1500 meter, engelsk mil og 5000 meter.

Bryr seg ikke om rivaler

Rivaloppgjørene, blant annet mot britiske Josh Kerr, interesserer ham lite.

– Jeg har aldri sett på noen som rivaler. Jeg konkurrerer mot meg selv.

Kritikken om manglende spurtstyrke avfeier han kontant.

– Det er ignoranse. Folk ser bare det som er synlig. Prestasjon handler om mye mer enn en avslutning på siste 100 meter.

Livet utenfor banen

Utenfor løpebanen finner han ro i helt andre interesser. Biler er én av dem. I garasjen står alt fra sportsbiler til veteranbiler, og hver uke samles han og venner for å skru og diskutere.

– Jeg teller ikke hvor mange biler jeg har. Hvis du begynner å telle, da har du et problem.

Han samler også på andre ting, blant annet Pokémon-kort, og ler selv av samlerinstinktet.

Familielivet betyr stadig mer. Sammen med kona Elisabeth og deres lille datter Filippa har han funnet et fristed, selv om han erkjenner at han er introvert av natur.

Drømmen lever videre

Til tross for motgangen det siste året er ambisjonene uendret. Jakob Ingebrigtsen vil avslutte karrieren som tidenes beste langdistanseløper.

– Jeg vet at jeg kan slå de fleste verdensrekordene fra 1500 meter til maraton. Men det krever prioritering, timing og mange år med hardt arbeid.

Han trener nå rundt 175–180 kilometer i uka. Fridager finnes ikke.

– Hvis du tar fri, mister du 20–25 kilometer.

Derfor trente han også på julaften. To ganger.

Når intervjuet er over, er det bare én ting som gjenstår: enda en økt på tredemøllen. Mer svette. Mer smerte. Og enda en anledning til å nære besettelsen som har drevet ham hele livet.