Resultater og statisitikk Stortingsvalget 2025

Prognoser, statistikk og resultater fra Stortingsvalget 2025 som avholdes 8. september.

Stortingsvalget 2025

Dato

8. september

Liveresultater (de første resultatene offentliggjøres kl 21.00 på valgdagen)

Kandidater

8. september 2025
169 mandater på valg, 85 trengs for flertall
Parti	Ap	H	Sp
Parti	FrP	SV	Rødt
Parti	V	MDG	KrF
Parti	PF	Partiet DNI	Ensomhetspartiet

Om valget

Stortingsvalget 2025 er et valg i Norge som blir gjennomført 8. september 2025 for å velge representanter til landets nasjonalforsamling, Stortinget, for perioden 2025–2029. Det enkelte kommunestyre kan selv vedta at kommunen også skal ha valg 7. september 2025.

Sittende regjering består av Arbeiderpartiet med statsminister Jonas Gahr Støre, som har styrt landet som mindretallsregjering siden forrige valg i 2021, først i koalisjon med Senterpartiet fra 2021 til januar 2025, deretter alene. Støre stiller til gjenvalg i 2025 og støttes av en blokk bestående av de fem såkalte rød-grønne partiene, som foruten Arbeiderpartiet og Senterpartiet også inkluderer Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Til sammen fikk disse fem partiene 100 av Stortingets 169 representanter ved forrige valg. Den rød-grønne blokken utfordres i 2025-valget av fire borgerlige partier: tidligere statsminister Erna Solbergs Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Det er 19 valgdistrikter, hvorfra skal velges 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater. Hvor mange som skal velges fra hvert valgdistrikt, beregnes på grunnlag av valgdistriktenes innbyggertall og areal. Kommunal- og distriktsdepartementet beregner hvor mange mandater hvert valgdistrikt skal ha. Ved stortingsvalget i 2025 får Akershus valgdistrikt ett mandat mer enn ved forrige stortingsvalg, mens Finnmark valgdistrikt mister ett mandat.

Meningsmålinger før valget

Slik fungerer utjevningsmandater

Utjevningsmandat er et mandat (en partirepresentant) som blir tildelt for å sikre at de politiske partiene ved et stortingsvalg får en større forholdsmessig representasjon etter stemmetallene på landsbasis enn det tildelingen av distriktsmandater tilsier. Ordningen med utjevningsmandater brukes også blant annet ved valg til Folketinget i Danmark, og til Sveriges riksdag og regionvalg i de svenske regionene.

Det politiske valgsystemet ved stortingsvalg har flere ganger ført til en skjev fordeling mellom partiene. Dette skyldes at valgoppgjøret skjer fylkesvis, slik at hvis 4–5 mandater fra et valgdistrikt (fylke) skal fordeles på 7–8 partier, kan det ikke bli en mandatfordeling som fullt ut representerer de stemmeberettigedes stemmer. Flere partier kan derfor ikke bli representert. For å rette på dette ble det i 1989 innført en ordning med åtte utjevningsmandater.

For at et parti skal kunne få et utjevningsmandat må det ha passert en sperregrense, det vil si oppnådd en oppslutning på minst fire prosent på landsbasis (Grunnloven § 59). Det er derimot ingen sperregrense for valget av distriktsrepresentantene.

Fra og med stortingsvalget 2005 ble det innført ett utjevningsmandat fra hvert fylke, og den gamle ordningen med åtte utjevningsmandater fordelt på hele riket falt bort. Det velges dermed 169 stortingsrepresentanter: 150 som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter.

Ordningen med utjevningsmandater kan medføre at et parti som oppnår lav oppslutning i et fylke likevel mottar et utjevningsmandat der på grunn av oppslutningen i resten av landet. Ved valget i 2005 fikk Venstre 5,9 prosent av stemmene på landsbasis og fikk i alt 10 mandater, hvorav fire utjevningsmandater. Ett av Venstres utjevningsmandater gikk til Finnmark, hvor representanten Vera Lysklætt ble valgt inn selv om partiet i fylket kun mottok 826 stemmer, eller 2,2 prosent av stemmene. Med andre ord ble Lysklætt innvalgt av Venstres velgere i andre fylker enn Finnmark – partiet hadde et stort antall reststemmer i det sentrale østlandsområdet som virket inn her. Høyre mottok til sammenligning 3 439 stemmer i Finnmark, en oppslutning på 9,3 prosent og lå nærmest til å vinne et mandat (Sosialistisk Venstreparti lå nærmest til å tape sitt mandat, med 4 768 stemmer), men mistet likevel sitt ene finnmarksmandat.

En ordning med utjevningsmandater ved fylkestingsvalgene, for å sikre representasjon fra alle kommuner i et fylke, ble praktisert fra 1975 til 1999.

Tidligere stortingsvalg siden år 2000

2021

Partier		Stemmer			Mandater
		#	%	± pp	#	±
	Arbeiderpartiet	783 394	26,3	-1,1	48	-1
	Høyre	607 316	20,4	-4,7	36	-9
	Senterpartiet	402 961	13,5	+3,2	28	+9
	Fremskrittspartiet	346 474	11,6	-3,6	21	-6
	Sosialistisk Venstreparti	228 063	7,6	+1,6	13	+2
	Rødt	140 931	4,7	+2,3	8	+7
	Venstre	127 910	4,6	+0,2	8	0
	Miljøpartiet De Grønne	117 647	3,9	+0,7	3	+2
	Kristelig Folkeparti	113 344	3,8	-0,4	3	-5
	Pasientfokus	4 950	0,2	+0,2	1	+1

2017

Partier		Stemmer			Mandater
		#	%	± pp	#	±
	Arbeiderpartiet	800 947	27,4	-3,5	49	-6
	Høyre	732 895	25,0	-1,8	45	-3
	Fremskrittspartiet	444 681	15,2	-1,2	27	-2
	Senterpartiet	302 017	10,3	+4,8	19	+9
	Sosialistisk Venstreparti	176 222	6,0	+1,9	11	+4
	Venstre	127 910	4,4	-0,9	8	-1
	Kristelig Folkeparti	122 797	4,2	-1,4	8	-2
	Miljøpartiet De Grønne	94 788	3,2	+0,4	1	0
	Rødt	70 522	2,4	+1,3	1	+1

2013

Partier[3][4]		Stemmer			Mandater
		#	%	± pp	#	±
	Arbeiderpartiet	874 769	30,8	-4,5	55	-9
	Høyre	760 232	26,8	+9,6	48	+18
	Fremskrittspartiet	463 560	16,3	-6,6	29	-12
	Kristelig Folkeparti	158 475	5,6	0,0	10	0
	Senterpartiet	155 357	5,5	-0,7	10	-1
	Venstre	148 275	5,2	+1,4	9	+7
	Sosialistisk Venstreparti	116 021	4,1	-2,1	7	-4
	Miljøpartiet De Grønne	79 152	2,8	+2,4	1	+1

2009

Parti	Stemmer	+/-	Prosent	+/-	Mandater	+/-	Sosialistisk Venstreparti   Arbeiderpartiet   Senterpartiet   Kristelig Folkeparti   Venstre   Høyre   Fremskrittspartiet
Det norske Arbeiderparti	949 049	86 593	35,4	2,7	64	3
Fremskrittspartiet	614 717	32 821	22,9	0,9	41	3
Høyre	462 458	90 510	17,2	3,1	30	7
Sosialistisk Venstreparti	166 361	−66 610	6,2	-2,6	11	-4
Kristelig Folkeparti	148 748	−30 137	5,5	-1,2	10	-1
Senterpartiet	165 006	−6 057	6,2	-0,3	11	0
Venstre	104 144	−51 969	3,9	-2,0	2	-8
Rødt	36 219	3 864	1,4	0,1	0	0
Kystpartiet	5 341	−16 607	0,2	-0,6	0	0
Andre lister	30 860	2 232	1,1	0,1	0	0
Totalt	2 682 903	44 640	76,4	-1,0	169	0

2005

Parti	Stemmer	+/-	Prosent	+/-	Mandater	+/-	Sosialistisk Venstreparti   Arbeiderpartiet   Senterpartiet   Kristelig Folkeparti   Venstre   Høyre   Fremskrittspartiet
Det norske Arbeiderparti	862 456	249 824	32,7	8,4	61	18
Fremskrittspartiet	581 896	212 660	22,1	7,5	38	12
Høyre	371 948	−162 904	14,1	-7,1	23	-15
Sosialistisk Venstreparti	232 971	−83 426	8,8	-3,7	15	-8
Kristelig Folkeparti	178 885	−133 954	6,8	-5,6	11	-11
Senterpartiet	171 063	30 776	6,5	0,9	11	1
Venstre	156 113	57 627	5,9	2,0	10	8
Rød Valgallianse	32 355	2 340	1,2	0,0	0	0
Kystpartiet	21 948	−22 062	0,8	-0,9	0	-1
Andre lister	28 628	−34 438	1,0	-1,5	0	0
Totalt	2 638 263	116 443	77,4	1,9	169	4

2001

Parti	Stemmer	+/-	Prosent	+/-	Mandater	+/-	Sosialistisk Venstreparti   Arbeiderpartiet   Senterpartiet   Kristelig Folkeparti   Venstre   Høyre   Kystpartiet   Fremskrittspartiet
Det norske Arbeiderparti	612 632	−291 730	24,3	-10,7	43	-22
Høyre	534 852	164 411	21,2	6,9	38	15
Fremskrittspartiet	369 236	−26 140	14,6	-0,7	26	1
Sosialistisk Venstreparti	316 397	161 090	12,5	6,5	23	14
Kristelig Folkeparti	312 839	−40 243	12,4	-1,3	22	-3
Senterpartiet	140 287	−64 537	5,6	-2,3	10	-1
Venstre	98 486	−16 591	3,9	-0,6	2	-4
Kystpartiet	44 010	44 010	1,7	1,7	1	1[c 1]
Rød Valgallianse	30 015	−13 237	1,2	-0,5	0	0
Tverrpolitisk Folkevalgte	1 052	−8 143	0,0	-0,4	0	-1[c 1]
Andre lister	62 014	28 769	2,5	1,3	0	0
Totalt	2 521 820	−62 341	75,5	-2,8	165	0

Resultater fra Sportsidioten.no