Sport på TV | NM sluttspill Ishockey | Fleche Wallonne | Tour of the Alps | Champions League | London Marathon | Skarverennet | NM terrengløp Bjerkebanen | Liege-Bastogne-Liege| Alle resultater

Verdenscup alpint Kvitfjell 2024 program og resultater

Lignende saker

Program, startlister og resultater fra verdenscup alpint Kvitfjell 17. - 18. februar 2024.

Publisert 1. mars 2024 i Alpint

Verdenscup alpint Kvitfjell 2024

Dato

17. – 18. februar (menn)
2. – 3. mars (kvinner)

Sted

Kvitfjell – Innlandet

På TV

Rennene for herrer sendes på direkte på TV2.

Kvinnenes renn sendes på NRK, lenke til sending.

Vintersport på TV

Øvelser: Super G x2

Norske utøvere

Kvinner:
Ragnhild Mowinckel, Sportsklubben Rival
Kajsa Vickhoff Lie, Bærums Skiklub

Menn:
Adrian Smiseth Sejersted, Stabæk IF
Fredrik Møller, Oppdal Alpin
Markus Nordgård Fossland, IL Stjørdals Blink
Simen Sellæg, Ready (trening utfor og super-G)
Aksel Hammer, Stabæk IF (super-G)

Program, startlister og resultater

Trening 29. februar Avlyst
Trening 1. mars – Resultater
 Avlyst

Lørdag 2. mars – Utfor kvinner endret til Super G
Start kl 11.00

Endret fra utfor til Super G fordi begge utfortreningene ble avlyst

Topp 30

Søndag 3. mars – Super G kvinner
Start kl 11.00

Topp 30

Herrenes verdenscuprenn 17.-18. februar

Lørdag 17. februar – Utfor menn
Start kl 12.00

Topp 30

Søndag 18. februar – Super G menn
Start kl 12.00

Topp 30

Terminliste og resultater Verdenscup alpint 2023-24

Arrangørens hjemmeside

Værvarsel

Løype

Verdenscup Alpint Kvitfjell

KVITFJELL – DET HVITE FJELLET

Kvitfjell er navnet på den lyse fjelltoppen som ligger omtrent 600 m nordvest for utforstarten på toppen av løypa. Denne toppen inneholder kvartsitt, som gir toppen den markante hvite fargen. Høyde over havet er 1044 m.

KVITFJELLEGGEN (1027 m.o.h.)

Dette er starten på utforløypa for menn. Starthuset ligger 1020 m.o.h. Fjellformasjonen foran starten har form som en knivsegg

GAUPEREKSLA (1020-900 m.o.h.)

Strekningen fra starten ned til den første høyresvingen kalles Gaupereksla. Navnet antyder at det hender at ville dyr krysser løypa.

ORRESVINGEN (900 m.o.h.)

Under opparbeidelsen av løypa var orrfugl ved flere anledninger observert i fjellskrenten nær kvinnenes utforstart.

WINTHERHOGGET (870-810 m.o.h.)

Mer enn noen annen har den tidligere ordføreren i Ringebu, Erik S. Winther, blitt identifisert med Kvitfjell. Høsten 1990 beordret Kulturdepartementet stans av videre utbygging i Kvitfjell. Ordfører Winther og kommunestyret i Ringebu trosset denne beslutningen og gikk i gang med videre avskoging. Riksmedia slo dette stort opp og kalte ordføreren «Hogger’n fra Ringebu». Wintherhogget ble en virkelighet.
Denne delen av løypa er den vanskeligste og mest utfordrende, med en helning på 64%. Starten for Super-G menn ligger i Wintherhogget, 860 m.o.h.

SLETTEN (870-700 m.o.h)

Dette er den eneste delen av løypa der løperne har noen få sekunders hvile. Området ligger mellom de to manndomsprøvene Wintherhogget og Russispranget. Populært blir dette området kalt «Den siste hvile». Området har også navn etter Arild Sletten, som først foreslo Kvitfjell som aktuell for mennenes utfor og som utarbeidet de første planene.

RUSSISPRANGET (700-645 m.o.h.)

Russispranget er henget like nedenfor Mellomstasjonen. Her kan det måles svev på 70-80 meter. Bernhard Russi har på naturens premisser formet en trasé av verdensformat, og han har motstridende gått med på å la sitt navn bli igjen i løypa.

JANSRUDHOPPET (644 m.o.h.)

Hoppet etter flata mellom Russispranget og den krevende siste del av løypa har fått navnet Jansrudhoppet. Olympisk mester og verdensmester Kjetil Jansrud blir på denne måten hedret av oss i Kvitfjell etter at han kjørte sin siste World Cup-utfor i mars 2022 og avsluttet sin aktive karriere.

ELGTRAVERSEN (640-580 m.o.h.)

Området er rikt på elg og annet vilt.

S-SVINGEN (580-500 m.o.h.)

Fra gammelt av har en S-formet sti gått gjennom dette området. Derfor har vi valgt å beholde dette navnet.

BUKKERITTET (500-440 m.o.h.)

Bukkerittet er en puklete skråkjøring som gir løperen følelsen av å ri på en vill bukk, slik Ibsen skildrer det i «Peer Gynt»:
«Utfor breer, skred og lier,
raskt nedover urer grå,
kan en se til begge sider
lukt i vannene, som blunder
svarte, tunge, mer enn tretten-
hundre alen nedenunder. –
Langsmed eggen han og jeg
skar oss gjennom veiret vei.
Aldri red jeg slik en fole!
Midt imot, der vi red fram,
var det som der gnistret sole.
Brune ørnerygge svam
i det vide svimle sluk
midtveis mellom oss og vannene, –
sakket akterut, som fnugg.»

BØYGEN (440-390 m.o.h.)

Etter at Peer Gynt har unnsluppet Dovregubben og Trollungene møter han Bøygen:
Peer Gynt: «Atter og fram, det er like langt;-
ut og inn, det er like trangt!
Der er han! Og der!
Og rundt om svingen!
Rett som jeg er ute, står jeg midt i ringen.-
Nevn deg! Lat meg se die! Hva er du for noe?
»
Stemmen: «Jeg er Bøygen».

TOMMY MOE-KANALEN (390-310 m.o.h.)

Før OL i 1994 ble det bestemt at et parti i utforløypa (mellom Bøygen og Løftet) skulle få navn etter den som vant utfor for menn. I den tette kampen om gullmedaljen vant Tommy Moe fra USA med 4/100 sekund foran Kjetil André Aamodt. Tommy Moe-kanalen ble derfor navnet på den forannevnte strekningen. Kjøringen gjennom Tommy Moe har etter OL avgjort mange renn.

LØFTET (310 m.o.h.)

Beskriver kanten før det stupbratte slutthenget. Løftet er et navn brukt av lokalkjente i generasjoner. Ofte gikk hestevogner med høylass seg fast her.

KLEMMA (270 m.o.h.)

Dette er et lokalt navn som beskriver landskapsformen. Her får løperne virkelig kjenne på G-kreftene.

TUNNELHOPPET (230 m.o.h.)

Hopp etter overgangen av Vestsidevegen.

MÆHLUMSGEILEN (230-184 m.o.h.)

Geile er dialekt for en vei med gjerder på begge sider. Mæhlum er navnet på den nærmeste bondegården.

MÅLHOPPET (190 m.o.h.)

Beskriver kryssing over jernbanelinjen og mot det siste henget før mål.

Alle resultater