Nytt poengsystem i både langrenn og skiskyting for sesongen 2022-23

Et nytt poengsystem i både langrenn og skiskyting endrer forutsetningene før sesongen 2022-23. I langrenn er det stor sannsynlighet for at det ikke gagner Norge.

Det er kanskje noe ikke så mange tenker på, men måten verdenscuppoeng deles ut har stor innvirkning på hvem som vinner i alt fra Formel 1 til skiskyting.

Er det stor forskjell mellom det å vinne og bli nummer to eller ti, premieres utøverene som vinner, men kanskje ikke er de mest stabile. Er det liten forskjell mellom det å vinne og komme litt lengre ned på resultatlisten vil de som er mer stabile, holder seg sykdoms- og skadefrie, og alltid er i nærheten av seieren, ha en fordel.

Den gamle skalaen

Poengskalaen for både langrenn og skiskyting vært stabil over mange år. Langrenn har en lang historie med fjorårets poengskala som går helt tilbake til 2006/07-sesongen. Skiskyting har brukt sin poengskala siden 2008/09-sesoongen. De er bygget opp på helt ulike måter.

I langrenn ble vinnerne favorisert, en 4. plass ga halvparten av poengene til vinneren:

I skiskyting har praksis vært en annen, 4. plassen i skiskyting fikk nesten 3/4-deler av poengene til vinneren. 11. plassen fikk halvparten av poengene til vinneren.

Nytt poengsystem

Nå er derimot poengskalaen for både langrenn og skiskyting endret. I langrenn har de minsket «fordelen» av å vinne et renn, i skiskyting har de økt «fordelen». Endringene er så store at det nå er skiskyting som premierer vinnerne i mye større grad enn langrenn:

Ny poengskala langrenn:

Ny poengskala skiskyting:

I langrenn må du nå helt ned på en 16. plass før du mottar halvparten av poengene til vinneren. I skiskyting er det nå 5. plassen som får halvparten av poengene til seiersherren. Ser man nøyere etter er det bare poengene til de seks beste i skiskyttersrennene som øker fra tidligere poengskala. I langrenn derimot er skiftet ekstremt stort, og total-listene i verdenscupen vil etter alt å dømme påvirkes mye.

Oppdatert liste over stillingen i verdenscupen i langrenn 2022-23

Oppdatert sammenlagtstilling i verdenscupen i skiskyting 2022-23

Konsekvenser

I skiskyting har det i mange år hvert snakk om å satse enten mot verdenscupen eller mot mesterskap. Poengskalaen har gjort det veldig viktig å stille opp i alle rennene hvis man ønsker å kjempe om sammenlagtseieren. Det har dermed blitt vanskelig å stå over renn for å legge inn en treningsperiode før et mesterskap. Nå kan deriomt seiersmaskiner ha råd til å droppe flere renn enn tidligere og likevel være med i kampen om totalseieren mot mer stabile utøvere som ikke vinner så ofte.

I langrenn er det helt snudd på hodet, her vil en utøver få ekstremt godt betalt for å gå inn til en respektabel plassering og delta i alle konkurranser. Det vil være en stor fordel å samle poeng i både sprint og distanse. Under en rennhelg med to renn, ett på distanse og ett i sprint vil en utøver som vinner det ene rennet, men ikke tar noen poeng i det andre, få like mange poeng som en løper som blir nummer 16 begge dager.

Formålet

Vegard Ulvang har fram til i vår vært leder for langrennskomiteen i FIS og vært med på utarbeidelsen av det nye systemet for langrenn.

– Det er ingen tvil om at det er store endringer. Poenget bak endringen er å få de beste med hele tiden. Nå kan de ikke bare komme å vinne Tour de Ski (det deles nå ut færre poeng i Tour de Ski) og seile inn til seier sammenlagt. Det skal lønne seg å sanke poeng i alle renn, sier Ulvang og fortsetter:

– Vi tror også at det kan bli litt jevnere og kanskje flere nasjoner som kjemper i toppen.

Var det stor enighet i langrennskomiteen om beslutningen?

– Ja, det var det. Men Norge hadde ingen mening om saken, sier Ulvang.

Tapere og vinnere med nytt poengsystemet

I skiskyting er endringene mindre enn i langrenn. Løpere som Johannes Thingnes Bø, som enten kjemper helt i toppen, eller havner langt bak, vil tjene på endringene. Bror Tarjei vil i så måte kanskje tape litt sammenliknet med tidligere år ettersom han ofte er mer stabil enn broren, men vinner ikke like mye.

I langrenn er endringene store. Løpere som stiller opp i alle renn vil ha en fordel. Dette vil gagne løpere fra mindre nasjoner som ikke må kjempe med andre løpere om få plasser til hvert enkelt renn. Norge vil bli straffet for dette og vi kan ikke regne med å tapetsere listene i verdenscupen sammenlagt i like stor grad som tidligere.

Løpere som er ekstremt gode i noen få øvelser eller stilarter vil tape på det nye systemet. Rene sprintere eller utøvere som Hans Christer Holund og Sjur Røthe, som liker lange renn, vil måtte regne med å falle lengre nedover totallisten i verdenscupen hvis de presterer på samme nivå som tidligere.

Heidi Weng er en løper som sannsynligvis kan tjene litt på dette, hun er brukbar i både sprint og distanse og kjemper ofte helt i toppen. Johannes Høsflot Klæbo er god i både sprint og distanse, og vil nok ha gode muligheter til å vinne også neste år så framt han holder seg frisk. Men det fordrer at han går de aller fleste rennene.

En annen som kan komme til å tjene på det nye systemet er Erik Valnes. Utfordringen hans kan bli å slå seg inn på det norske laget til distanserennene slik at han får gå alle rennene.

Verdenscupsesongen for langrennsløperne begynner i Ruka, Finland, 25.-27. november. Skiskytterne starter sin sesong i Kontiolahti 29. november-4. desember

—

Terminliste verdenscup langrenn

Terminliste verdenscup skiskyting

Regelsiden hos FIS

Regelsiden hos IBU