Lignende saker
- 18. januar 2025Resultater Veteranmesterskapet skøyter 2025
- 18. januar 2025Resultater Junior NM sprint skøyter 2025
- 18. januar 2025Resultater EM kortbaneskøyter Dresden 2025
- 14. januar 2025Program og resultater Vinter Universiaden Torino 2025
- 12. januar 2025Historisk dobbel for de norske herrene under Skøyte EM i Heerenveen
- 5. januar 2025Resultater Hamarlekene 2025
- 4. januar 2025Resultater Båstad 10000 meter 2025
- 4. januar 2025Alle vinnere fra Idrettsgallaen
- 28. desember 2024Program og resultater Spinnoløpet 2024
- 26. desember 2024Uttak EM skøyter Heerenveen
Ragne Wiklund (23) er tildelt Norges mest høythengende idrettspris, Egeberg Ærespris, for sine idrettsprestasjoner som både skøyteløper og orienteringsløper.
– Jeg er veldig stolt over å ha mottatt denne prisen, og jeg er beæret over å få lov til å være en del av det eksklusive selskapet av utøvere som har fått den før meg, sier Ragne Wiklund.
Prisen ble overrakt Ragne Wiklund av juryleder og tidligere idrettspresident Børre Rognlien under Idrettstingets middag i Bergen lørdag kveld.
Juryen for Egeberg Ærespris skriver i sin begrunnelse at Ragne Wiklund oppfyller alle kriteriene til Egeberg ærespris. Hun er dobbelt verdensmester på 1500 og 3000 meter og har i tillegg vunnet flere medaljer i norske mesterskap i orienteringsløp. I begge idrettene er hun bedre jo lengre distansen er.
– Hun er et udiskutabelt forbilde og hun har oppnådd alle disse resultatene i løpet av de siste tre årene. Hun oppfyller også det opprinnelige idealet om at idrettene drives i ulike årstider, og i vinterhalvåret og én i sommerhalvåret, sier Børre Rognlien.
Føles ekstra stort
Ragne Wiklund sier det føles ekstra stort å motta Egeberg Ærespris rett og slett fordi allsidighet alltid har vært en del av hennes identitet.
– Da jeg var yngre, brukte jeg mye energi på å finne ut hvilken idrett jeg skulle satse på. Det endte med at jeg bare utsatte valget, og heller la én og én idrett falle fra. Og selv om jeg til slutt endte opp på skøytebanen, kommer jeg nok aldri til å legge orienteringen helt til side. For meg føles derfor denne prisen som en bekreftelse på at dette også er en vei til toppen, sier Wiklund.
Håper hun er til inspirasjon
Hun håper også prisen, og hennes vei til toppen, har virket inspirerende på barn og unge.
– Å ha det gøy med idretten lengst mulig kan gi resultater på toppnivå. Når skøytesesongen er slutt, gleder jeg meg alltid til å gå på ski, løpe orientering og spille fotball, sier hun og fortsetter:
– Men selv om dette er to idretter som det kreves en del ulike egenskaper for å hevde seg i, er det liten tvil om at det å løpe 1-2 timer, så fort jeg kan i skogen, er god utholdenhetstrening. Jeg kommer nok alltid til å ha ambisjoner om å kunne utfordre de beste når jeg stiller opp i orienteringsløp, men jeg gjør det i større og større grad med tanke på det gode kondisjonsutbytte jeg får.
Hun tror allsidigheten også har bidratt til at hun fikk en fantastisk sesong på skøytebanen – en sesong som ble toppet med VM-gull på 3000 meter i mars.
– I år har jeg hatt en skøytesesong som har vært over all forventning. Likevel er kanskje en av de større endringene jeg gjorde inn mot denne sesongen at jeg utnyttet det å være allsidig. I året som var spilte jeg på flere bevegelsesformer enn det jeg har «turt» å gjøre før, med å løpe mer og gå mer på ski, i tillegg til den tradisjonelle syklingen. Dette er noe jeg tenker å fortsette med inn til neste sesong, der det store målet blir VM enkeltdistanser i Calgary i tillegg til VM Allround i Inzell.
Pokalen får hedersplass hos hennes foreldre– Pokalen kommer til å la stå i stuen hos foreldrene mine, som en takk for at de har kjørt meg til og fra utallige treninger, konkurranser og samlinger. Uten deres støtte hadde det vært veldig vanskelig å kombinere idrettene slik jeg har gjort.
Fakta om Æresprisen
Æresprisen ble innstiftet av Ferdinand Egeberg i 1918 under navnet «Kabinetkammerherre Egebergs Statuett». Egeberg var selv en aktiv idrettsutøver i flere grener og en aktiv jeger og friluftsmann. I tillegg til å være forretningsmann var Egeberg kabinettskammerherre og en av Kong Oscar IIs nære rådgivere.
Pokalen ble satt opp for å fremme allsidig idrett og skulle deles ut til den idrettsmann som i løpet av det eller de to siste årene hadde vist fremgang i en idrettsgren og dessuten utmerket seg i flere andre. Egebergs planlagte pokal ble byttet ut med en statuett og fikk tittelen «Kabinettkammerherre Egebergs Ærespris for allsidig idrett» og ble første gang utdelt i 1919 til Gunnar Andersen. Utmerkelsen omtales ofte som den gjeveste hederpris en utøver kan oppnå i Norge.
Tidligere vinnere av Egebergs Ærespris
År | Utøver | Idretter |
---|---|---|
1918 | Gunnar Andersen | fotball og ski |
1919 | Helge Løvland | mangekamp og gymnastikk |
1921 | Harald Strøm | skøyter og fotball |
1922 | Ole Reistad | ski og friidrett |
1926 | Johan Støa | ski og friidrett |
1928 | Bernt Evensen | skøyter og sykling |
1929 | Armand Carlsen | skøyter og sykling |
Reidar Jørgensen | ski og friidrett | |
1931 | Fridthjof Bergheim | turn og friidrett |
1934 | Otto Berg | turn og friidrett |
1935 | Bjarne Bryntesen | ski og friidrett |
1936 | Laila Schou Nilsen | ski, skøyter og tennis |
1937 | Johan Haanes | tennis og ski |
1938 | Henry Johansen | ski og fotball |
1939 | Arne Larsen | ski og friidrett |
1946 | Godtfred Holmvang | friidrett og alpint |
1947 | Sverre Farstad | skøyter og vektløfting |
1949 | Martin Stokken | ski og friidrett |
1950 | Egil Lærum | ski og fotball |
1951 | Hjalmar Andersen | skøyter og sykling |
1952 | Hallgeir Brenden | ski og friidrett |
1956 | Roald Aas | skøyter og sykling |
1960 | Reidar Andreassen | ski og friidrett |
1961 | Arne Bakker | fotball og bandy |
1962 | Magnar Lundemo | ski og friidrett |
1965 | Ole Ellefsæter | ski og friidrett |
1967 | Fred Anton Maier | skøyter og sykling |
1971 | Frithjof Prydz | tennis og skihopping |
Bjørn Wirkola | skihopping og fotball | |
1973 | Ivar Formo | ski og orientering |
1975 | Eystein Weltzien | ski og orientering |
1980 | Bjørg Eva Jensen | skøyter og sykling |
1981 | Cato Zahl Pedersen | alpint, langrenn, friidrett |
1987 | Oddvar Brå | ski og friidrett |
1988 | Ragnhild Bratberg | ski og orientering |
1990 | Grete Ingeborg Nykkelmo | ski og skiskyting |
1991 | Birger Ruud | skihopping og alpint |
1992 | Ingrid Kristiansen | friidrett og ski |
1996 | Anita Andreassen | hundekjøring, sykling og langrenn |
2000 | Anette Bøe | langrenn, triatlon, mountainbike og ishockey |
2001 | Anders Aukland | ski, triatlon, friidrett og hundekjøring |
2002 | Ole Einar Bjørndalen | skiskyting og langrenn[2] |
Hilde Gjermundshaug Pedersen | skiorientering og langrenn[2] | |
2004 | Trond Einar Elden | kombinert, langrenn og friidrett |
2005 | Stein Johnson | tidligere trener, blant annet i skøyter og padling[3] |
2006 | Lars Berger | skiskyting og langrenn[4] |
2009 | Frode Andresen | skiskyting og langrenn[5] |
Helge Bjørnstad | kjelkehockey og svømming | |
2010 | Jens Arne Svartedal | langrenn og duathlon |
Hedda Berntsen | telemarkskjøring, skicross og alpint | |
2011 | Kristin Størmer Steira | langrenn og friidrett[6] |
2012 | Odd-Bjørn Hjelmeset | langrenn, friidrett og motbakkeløp[7] |
2013 | Mariann Vestbøstad Marthinsen | langrenn (sitteski) og svømming |
2015 | Astrid Uhrenholdt Jacobsen | langrenn og friidrett[8] |
2018 | Nils-Erik Ulset | skiskyting og langrenn[9] |
2019 | Birgit Skarstein | langrenn og roing[10] |
2020 | Therese Johaug | langrenn og friidrett[11][12] |
Resultater verdenscup skøyter 2022-23