Det er vanskeligere å vinne NM-gull enn VM-gull – Nå er muligheten for å si i fra

En ny langrennssesong er over og nok en gang med voldsom norsk dominans på herresiden, men det har ikke skjedd helt uten uenigheter og dramatikk. Ønsker langrennsnorge en ny kurs er det nå det må sies i fra.

I dag kom landslagsuttaket for den kommende OL-sesongen. Det er uten tvil et knallsterkt lag. Spesielt på herresiden er det trangt i døra. Samtidig som våre beste utøvere så smått starter forberedelsen mot kommende sesong er det også andre som nå bør kjenne sin besøkelsestid.

I kraft av at våre norske langrennsherrer er så gode sammenliknet med de internasjonale konkurrentene har et av de største spenningsmomentene denne sesongen vært hvilke utøvere som blir tatt ut til å representere Norge i verdenscup og VM i Trondheim. Den norske dominansen har ført til at det nesten er vanskeligere å bli tatt ut på det norske laget enn det er å ta medalje i VM.

De siste sesongene har gitt eksempler på at reserver og reservenes reserver går inn til pallplasser i verdenscupen:

• Under Tour de Ski i vinter kom Håvard Moseby med i troppen etter at først Matz William Jenssen og deretter Mattis Stenshagen ble syk. Moseby leverte knallsterkt og ble nummer fem sammenlagt, nest best av de norske.
• I november 2023, da Jan Thomas Jenssen fikk sitt gjennombrudd i verdenscupen og spurtet inn til seier på 20 km fellesstart i Ruka, fikk han muligheten da Sjur Røthe ble syk og meldte avbud.
• I desember 2023 klinket Henrik Dønnestad til med nest beste etappetid på en etappe under Tour de Ski 2023-24. Han var ikke tiltenkt en plass i troppen, men sykdom på Johannes Høsflot Klæbo åpnet døra for telemarkingen.

Grunnlaget for uttakene som blir gjort står skrevet i sesonginformasjonen som kommer fra Norges Skiforbund før hver sesong. Det er dette dokumentet som legger føringer for hva landslagsledelsen skal vektlegge når de tar ut lag til VM og verdenscup.

Dette variere noe ut i fra når i sesongen uttaket gjøres, men i hovedsak er det resultater fra årets verdenscup som skal vektlegges tyngst. I tillegg er «tidligere meritter» en fordel. Det står også at landslagsløpere skal prioriteres før jul.

Problemet med disse uttakskriteriene er at det er i verdenscup man skaffer seg meritter som gjelder for videre uttak. Når landslagsløpere blir prioritert er det samtidig de som skaffer seg meritter til å fortsette å gå verdenscup. Er du på utsiden er det veldig vanskelig å komme seg inn.

Tidligere var det kanskje klart at en 10. plass i et verdenscuprenn var bedre enn en 2. plass i Norgescup, men er det fortsatt sånn? I år kunne du i enkelte renn bli nummer 10 i verdenscupen, men være omtrent dårligst av de norske.

Fra årets sesong er Pål Golberg et eksempel. Han går en dårlig sprint under åpningshelgen på Beitostølen og starter ikke på 10 kilometer klassisk, men som landslagsløper får han likevel i Ruka. Her blir han nummer 11 og 12 på henholdsvis 10 km klassisk og 20 km fri, gode plasseringer, men blant de dårligste norske begge dagene. Deretter blir han tatt ut til Lillehammer og går inn til to nye 10. plasser. Igjen, hederlige plasseringer, men blant de svakeste norske begge dagene. Etter en 18. plass på 20 km klassisk i Davos, igjen blant de svakeste norske, ble det ingen Tour de Ski. Men det var nok til å bli tatt ut i det kontroversielle uttaket til verdenscuprennene i Les Rousses samtidig som NM ble arrangert på Gåsbu.

Dette er ingen kritikk til Pål Golberg som er en fantastisk skiløper når han er i form. Det viste han da han vant 20 km i Falun senere på vinteren. Men hva er grunnen til at en løper som åpenbart er et godt stykke unna toppformen skal gå verdenscup uke inn og uke ut og ta opp en plass i troppen til løpere som er i form hjemme? Hva er problemet med å bruke Norgescup og Skandinavisk Cup til å gå seg tilbake i toppform?

Situasjonen i herrelangrenn om dagen er slik at det er vanskeligere å vinne NM-gull enn VM-gull. Da Johannes Høsflot Klæbo vant VM-gullene i Granåsen måtte han bare slå fire andre norske utøvere, om det hadde vært et NM, hadde sikkert 10 andre norske løpere kunne håpet å kjempe om medalje. Med all respekt for William Poromaa, Andrew Musgrave, Friedrich Moch og Mika Vermeulen men de er i beste fall på høyde med de nest beste norske. Iivo Niskanen var dessverre syk under VM.

Så nå er det på tide å gjøre endringer. Og tidspunktet for å gjøre nettopp de endringene er nå. Uttakskriteriene henger ikke med i tiden.

Vår- og høstmøtet til Norges Skiforbund er forumet der forslag fra alle skikretsene tas opp og eventuelt stemmes over. Klarer man å lage en samlet front er det mulig å få endret uttakskriteriene før neste sesong.

Så hva skal løsningen være?

Jeg vet at mange av våre nest beste løpere har vært frustrert i vinter. Mikael Gunnulfsen, som har havnet på gal side i uttaksdiskusjoner flere ganger de siste årene, har faktisk valgt å gi opp før årets sesong og går over til langløp.

En mulighet kan være å opprette en uttakskomite. Komiteen kan bestå av landslagstrenerne og representanter for regionslag og/eller de beste private lagene. På den måten unngår man beskyldinger om «bukken og havresekken» og at Skiforbundet favoriserer sine egne utøvere i uttakene.

Mindre inngripende tiltak kan være å redusere vektleggingen av verdenscupresultater. Nivåforskjellen mellom Verdenscup, Skandinavisk Cup og Norgescup er historisk lavt. Et godt resultat i Norgescupen bør telle mye mer enn det gjør nå. Veien tilbake til verdenscupen for våre landslagsløpere som ikke presterer bør gå via Norgescup og Skandinavisk Cup.

Ja, tidligere meritter skal telle noe og Johannes Høsflot Klæbo og Harald Østberg Amundsen skal selvfølgelig kunne få spesialbehandling, men at så mange skal få så store fordeler som systemet gir i dag er ikke rettferdig mot alle de som gjør en vanvittig jobb rett på utsiden av landslagsvarmen.

For de som lurte, vårmøtet til Norges Skiforbund avholdes på Gardermoen 13. og 14. juni.

Av
Øyvind Moen Fjeld, redaktør